Dag 3

En rolig morgen denne gangen. Heldigvis.

Jeg startet dagen med å titte på SEM-mikroskopet som jeg fortalte om. Det er en fiffi ting som fungerer på den måten at det blir skyti masse masse elektroner mot tingen du skal kikke på. Elektronene "skanner" overflaten på den måten at prøven ligger på en bit karbonteip slik at elektronene ikke skal "henge seg fast", men heller skytes opp igjen mot en detektor på linsen slik at bildet blir dannet i 2d. Det blir også dannet vakuum i mikroskopet slik at elektronene ikke skal treffe gasselektroner og bli forstyrret, men heller siktes rett mot prøven.

Mikroskopet kan forstørre ting opp til 800 000 ganger og har en oppløsning på 1 nm. Vi tok også analyse av prøven vi hadde. Vi hadde et program på PC'en som klarte å analysere hva prøven faktisk faktisk bestod av, og hvor mye det inneholdt av de forskjellige stoffene. Vi kunne også finne feks. to punkter og finne ut hva som var i akkurat de punktene, og vi kunne kartlegge de forskjellige stoffene, altså se hvor i prøven de forskjellige stoffene lå.

Jeg har tre bilder, et bilde av selve SEM-mikroskopet, og to av prøven vi gjorde i dag. På prøven ser man noen snøkrystaller som er salter. På det ene bildet, det med "blomster", så er det veldig lyst i kantene på blomstene. Dette er fordi at de stedene ligger bittelitt høyere opp enn de andre, slik at elektronene lett henger seg fast på de områdene fordi de ikke ligger helt nede på karbonteipen.

Vi fant ut at den prøven vi hadde inneholdt C, O, Na, S, Cl, K og Br. Prøven vi brukte var av noe som kalles MEG (monoetylenglykol). MEG er noe man pleier å tilsette olje- og gassrørene som en slags frostvæske, altså for å forhindre at det skal dannes hydrater. Hydratene blir dannet på den måten at gassmolekyler "fanges" i vannmolekyler og kan få en is-lignende konsistens ved lave temperaturer og høye trykk. Altså, dette er et stor problem ved frakting av olje og gass, derfor bruker man MEG for å hindre at det skal dannes hydrater. På MATKOR forsker man da på forskjellige måter å forhindre bla. korrosjon (rusting) og dannelse av hydrater.













































Resten av dagen bare titrerte vi. Vi fikk noen prøver hvor vi skulle sjekke innholdet av bla. karbonat/bikarbonat og kalium/magnesium. Dette gjør vi ved hjelp av en autotitrator med en karusell. Du veit, sånn som snurrer prøvene rundt.

Jeg liker autotitratoren veldig godt, for jeg klarer faktisk å bruke den. Sånn som i dag har jeg målt og filtrert prøvene helt på egenhånd (Johannes har bare hjulpet meg bittelitt, ikke så mye), jeg har gjort i stand autotitratoren helt selv, jeg har fått ut luftbobler av den, og ikke minst har jeg har starta den helt selv. Jeg har også klart å finne omslagspunktene. Det kommer nemlig opp et slags diagram på PC'en som viser pH'en på y-aksen, og antall mL tilsatt på x-aksen. Utifra grafen som kommer opp så skal man klare å lese om prøven inneholder eksempelvis karbonat eller bikarbonat, eller beggedeler for den saks skyld. Hvis det blir to omslagspunkter inneholder det begge deler. Hvis det blir bare et punkt, så skal man klare å se på måten grafen er om det er enten karbonat eller bikarbonat. Er det ikke noe omslagspunkt i det hele tatt, så inneholder det hverken noen av delene.

Nå ble det litt mye her, men jeg har så mye å fortelle egentlig.





I morra er det siste dagen. Æsj. Men I'll be back.